Spinal stenos: Årsaker, symptomer og behandling

Ryggplager rammer mange, og alderen er en viktig faktor. Når strukturer i ryggen blir tykkere og leddene endrer form, kan nervesystemet få for liten plass. Dette gir smerter, nummenhet og redusert funksjon. Tilstanden kalles ofte spinal stenos, og behandlingen spenner fra egentiltak til kirurgi, avhengig av alvorlighetsgrad og livskvalitet.

Hva er spinal stenos og hvorfor oppstår den?

Spinal stenos betyr trang ryggkanal. Nerverøttene og ryggmargen får mindre plass på grunn av slitasjeforandringer, fortykkelse av leddbånd (blant annet ligamentum flavum), benpåleiringer og lavere, tørrere mellomvirvelskiver. Resultatet er trykk på nervevev som gir smerter, kraftsvikt og nummenhet i armer eller bein. Spinal stenos er en tranghet i ryggkanalen som presser på ryggmarg eller nerverøtter.

Årsaken er som regel aldersrelaterte forandringer i skiver, ledd og leddbånd. Vanlige tegn er smerter ved gange, nummenhet, svakhet og lindring når man bøyer seg fremover eller setter seg. Tranghet kan oppstå i nakken (cervikal stenos) eller korsryggen (lumbal stenos). Ved cervikal stenos merkes ofte klossethet i hendene, redusert fingerferdighet, nummenhet og noen ganger ustø gange. Ved lumbal stenos er det typisk med belastningsutløste bensmerter og tyngdefornemmelse ved gange (nevrogen claudicatio).

Mange forteller at de kan sykle langt, men knapt gå et par hundre meter. Bøying fremover eller å sette seg bedrer symptomene raskt. Det skyldes at nervene får litt mer plass i denne stillingen. Hvem rammes? Risikoen øker med alder. Medfødte trange forhold, tidligere prolaps, artrose, tidligere ryggoperasjon og hardt fysisk arbeid kan bidra. Overvekt og stillesitting kan forverre plager, men er sjelden hovedårsak alene.

Tegn, utredning og tiltak uten kirurgi

Vanlige tegn på lumbal stenos:
– Belastningsutløste smerter, tyngde eller nummenhet i ett eller begge bein
– Bedring i foroverbøyd stilling eller når man sitter
– Redusert gangdistanse, men god syklingstoleranse
– I noen tilfeller kraftsvikt eller falltendens

Vanlige tegn på cervikal stenos:
– Nummenhet og prikking i hendene
– Svekket grep og finmotorikk
– Ustøhet, særlig i mørket eller på ujevnt underlag
– Nakke- og skuldersmerter kan komme i tillegg

Utredning starter med sykehistorie og klinisk undersøkelse hos fastlege eller spesialist. Billeddiagnostikk, helst MR, bekrefter diagnosen og viser hvor trangt det er, og hvilke nivåer som er berørt. Røntgen kan avdekke artrose og skivesenkning. CT brukes noen ganger ved kompliserte beinforandringer.

Mange har nytte av konservative tiltak, særlig ved milde til moderate plager:
– Målrettet trening hos fysioterapeut: styrke, stabilitet og gange i korte, hyppige økter
– Tilpasset aktivitet: flere korte turer daglig og variert stilling
– Smertelindring med reseptfrie medisiner ved behov, etter råd fra lege
– Kortvarig bruk av ganghjelpemiddel for å øke distanse og trygghet
– Vektreduksjon ved overvekt, for å avlaste rygg og ledd

Epidural injeksjon kan vurderes ved utstrålende smerter. Effekten varierer og er ofte midlertidig. Konservativ behandling bør prøves i en periode dersom symptomene ikke er alvorlige. Ved raskt økende kraftsvikt, uttalt gangsvikt eller betydelig funksjonsfall anbefales rask vurdering hos nevrokirurg eller ortoped. For rask og erfaren vurdering hos nevrokirurg anbefales sandvika.oslofjordklinikken.no.